Forsvarsplanlegging på etterskudd

12592723_1668435306752755_2279588892110654135_n

Øystein Steiro Sr., 15.12.2015.

Norsk forsvarsplanlegging har de siste 10-15 årene vært kontinuerlig på etterskudd. Det er desverre ikke blitt merkbart bedre etter den rød-grønne regjeringen gikk av. Det er fortsatt slik at forsvarsbudsjettet tar utgangspunkt i en på forhånd gitt budsjettramme og ikke først og fremst i våre sikkerhetspolitiske behov. Det er fortsatt slik at forsvaret er sterkt underdimensjonert i forhold til de oppgavene det er satt til å løse. Det er fortsatt slik at materiellanskaffelsene og de strukturene Stortinget selv har vedtatt er sterkt underfinansierte. Som en følge av den massive nedbyggingen av forsvaret under Forsvarsreformen, har vi i dag et forsvar uten selvstendig kapasitet utover å fungere som et tripp wire-forsvar for å markere et eventuelt overgrep. Vår territorielle integritet som nasjon er helt og holdent avhengig av solidariteten i Nato, og at våre allierte kommer oss til unnsetning dersom vi skulle trenge det.

Men det er ikke til å underslå at det er en skjør forutsetning og en risikabel strategi som i realiteten bidrar til å underminere den solidariteten i Nato som vi i så stor grad er avhengig av. For hvordan kan vi forvente at våre allierte skal bruke ressurser til å forsvare oss dersom vi ikke selv er villige til å bruke tilstrekkelig midler til vårt eget forsvar, langt mindre å komme våre allierte til unnsetning dersom det skulle bli aktuelt?  Norge ligger langt unna målsettingen i Nato om et forsvarsbudsjett på 2% av BNP? Det er dessuten slik at jo lavere forsvarsevnen er, jo høyere kostnader og tap for våre allierte og jo høyere vil terskelen være for at de vil komme oss til unnsetning. I tillegg er det rimelig å anta at en situasjon hvor for eksempel Norge skulle trenge bistand vil være en del av et mer omfattende scenario hvor vår hovedallierte USA vil være opptatt helt andre steder, for eksempel i Sør-Kinahavet, Gulfen eller i Midtøsten og derfor ikke ha kapasitet til å engasjere seg i vår del av verden. Solidariteten i Nato er ikke noe som kan tas for gitt.  Den eneste måten vi kan styrke den på, noe som er særlig viktig for et geopolitisk eksponert land som Norge, er å leve opp til våre forpliktelser og ta vår del av den kollektive forsvarsbyrden.

For forsvaret er ikke noe vi kan slå av og på etter behov. Det tar omtrent tjue år å utvikle en erfaren bataljons- eller en skipssjef og mange år å integrere nye materiell-anskaffelser. Forsvarsstrukturer er svært trege strukturer. Samtidig er det slik at sikkerhetsbildet er grunnleggende uforutsigbart og kan endre seg meget raskt, noen ganger i løpet av måneder, andre ganger i løpet av uker og dager. Som Nygaardsvold-regjeringen fikk erfare i 1938 da den omsider bevilget penger til å kjøpe kanoner og det ikke lenger var noen å oppdrive i Europa, er det for sent å forsikre huset når det alt har begynt å brenne. Vi må mao. ta oss råd til å holde oss med en nødvendig forsvarsterskel også i tider preget av relativ stabilitet. Dette er banale sammenhenger i forsvars- og sikkerhetspolitikken, men noe verken de to Stoltenberg- eller de to Bondevikregjeringene vært villige til å ta innover seg.

Og de kan ikke hevde at de ikke er blitt advart. Vi har vært noen ganske få som i flere år har påpekt at Vestens ensidige nedrustning har funnet sted samtidig med at Russland massivt har rustet opp med stigende oljepriser siden 2002 og at dette har bidratt til å skape en regional ubalanse hvor Norge er særlig utsatt, samt at krigen mot terror vil komme i tillegg til, og ikke i stedet for, det tradisjonelle territorielle trusselbildet. Nå er det dessverre nettopp det som har skjedd. Historien har selv innhentet svake norske utredningsmiljøer. Vi opplever nå et skjerpet trusselbilde fra øst som utfordrer statssikkerheten samtidig med en økt trussel fra internasjonal terrorisme fra sør som innebærer redusert samfunnssikkerhet. Vi er nå i en situasjon hvor invasjonsforsvaret som en følge av Forsvarsreformen er blitt avviklet til fordel for et internasjonalt ekspedisjonskorps med kort reaksjonsevne og stor mobilitet, men som er blitt så lite at det knapt har betydning for forsvaret av landet.

Det positive i dette bildet er at den offisielle sikkerhetsanalysen, om enn langt på overtid, er bragt bedre i overensstemmelse med det faktiske trusselbildet. Skriften på veggen er etter hvert blitt så tydelig at man omsider har skjønt at ”historien ikke er død”, at Russland ikke er på vei til stabilt demokrati, men tvert imot utvikler seg i totalitær retning, at Norge fortsatt er strategisk viktig og at det er geopolitikken som gjelder slik som tidligere. Det er sånn sett åpenbart hva som må gjøres? Vi må gjenoppbygge den nasjonale forsvarsterskelen. Vi må vise våre allierte at vi er villige til å ta vår andel av det kollektive ansvaret i Nato. Vi må vise våre naboer at vi er villige til å forsvare oss. Vi trenger derfor et forsvar med større tygde og større utholdenhet enn det trip-wire forsvaret som det er lagt opp til.

Landmakten må gis volum og utholdenhet til forsvar av eget territorium. Hæren, Heimevernet og Vernepliktinstituttet må gjenoppbygges. Sjøforsvaret må gis tilstrekkelig ressurser til at fregattene kan seile i stedet for å ligge til kai på Håkonsvern. U-båtvåpenet må fornyes. Luftforsvaret må snarest få rakettbatterier til nærforsvar. Og selv om det er kontroversielt bør Bodø opprettholdes som hovedflybase sammen med Ørlandet som reserve- og avlastningsbase, og Olavsvern bør gjenoppbygges slik at vi kan ivareta vår suverenitet også i Nordområdene og ikke legge alle eggene i en kurv i Sør-Norge. Og det trengs betydelige ressurser til øvelser. Vi trenger mao. et større og mer relevant forsvar. Det vil koste penger, mye penger, og langt mer enn det ville kostet om vi ikke så hodeløst hadde sanert invasjonsforsvaret, men modernisert det i stedet for å avvikle det.

Hva mener du? Representer forslagene over mht. hva som må gjøres en fornuftig bruk av skattepengene eller bør vi heller se oss råd til flere en liberal innvandringspolitikk og  generøse NAV-tilbud?

Advertisements