Strategier for å bekjempe IS

 

Why-an-Obama-Putin-Summit-Would-Be-a-Big-Mistake

Øystein Steiro Sr., 20.11.2015.

Å bekjempe IS er en vel så stor diplomatisk og politisk utfordring som det er det militært. Med sin overlegne militære kapasitet kan en internasjonal koalisjon relativt raskt nedkjempe IS i de områdene de i dag kontrollerer. Lite vil imidlertid være vunnet dersom dette ikke følges opp med omfattende sivile tiltak som kan bidra til økonomisk og sosial utvikling og legge grunnlag for statsbygging og langsiktig stabilitet i regionen. Når president Obama vegrer seg for å gå inn med bakkestyrker er det fordi erfaringene fra Irak, Afghanistan og Libya er entydig negative. Alle slag er vunnet, men likevel er krigen tapt. Krigen i Afghanistan og Irak har vart over 13 år og kostet USA og Nato-landene over 10 trillioner dollar, og selv om de militære tapene har vært små (4500 drepte i Irak og 3800 i Afghanistan) må koalisjonen nå trekke seg ut med uforrettet sak.

Det er med andre ord en ting å sikre territoriell kontroll, noe helt annet å trygge samfunnssikkerheten og bygge opp levedyktige demokratier mot en fiende som kjemper asymmetrisk for å forhindre det. Det er i det hele tatt ufattelig naivt å tro at en samfunnsutvikling som har tatt flere hundre år i Europa kan innføres med tvangsmakt så å si over natten i feudale, ikke-sekulariserte stammesamfunn uten noen sentral statsmakt. Det er en fatal, men utbredt selvmotsigelse å tro at man kan bombe seg til demokrati og menneskerettigheter. Erfaringen har vist at det krever enorme ressurser, tar lang tid, og selv om de militære tapene er små, er de likevel uakseptabelt høye for velgere i utviklede demokratier.

Dette vet IS. De vet også at bombingen og vestlige styrkers bruk av avanserte avstandsvåpen mot geriljakrigere som blander seg med sivilbefolkningen, medfører store sivile tap. Det bidrar til å øke den fiendtlig innstillingen mot Vesten i sivilbefolkningen. Det øker rekrutteringen og støtten til IS lokalt, og det øker rekruttering av fremmedkrigere som mange pga. en mislykket integreringspolitikk i Europa, er lette ofre for IS propaganda. Det er allerede i dag over 30.000 fremmedkrigere, hovedsaklig fra Europa, i området. IS primære mål med terrorhandlingene, er derfor nettopp å fremprovosere en militær opptrapping fra stormaktenes side, og forhindre de diplomatiske og politiske løsningene som er nødvendig for å skape fred i regionen. IS må derfor fratas kontroll over de landområdene de har okkupert i Irak og Syria.

Med sin ekstreme fundamentalisme har IS ikke bare intensjonene om å underlegge seg det vantro Vesten,  med det ressursgrunnlaget de i løpet av kort tid har tilranet og den omfattende rekrutteringen som finner sted, har de også den militære kapasiteten til å utrette enorm skade. Man må være oppmerksom på at det ikke er slik at lokalbefolkningen tar imot demokrati og vestlige verdier med åpne armer. IS har støtte i brede lag av den sunni-muslimske befolkningen i området. Det er heller ikke slik at vestlige tropper anses som befriere. De anses tvert imot som okkupanter selv blant de deler av befolkningen som er kritiske til opprørsgrupper som IS. Rekrutteringsgrunnlaget blant misfornøyde og dårlig integrerte 2. generasjons muslimer i Europa synes dessuten utømmelig. Det er allerede over 30.000 fremmedkrigere i området. Jo mer infrastruktur og jo flere baser IS får etablere, jo større vil kapasiteten til å gjennomføre internasjonale terrorhandlinger bli, og disse vil raskt kunne få et helt annet omfang enn det vi har sett til nå. IS representerer en voksende trussel mot våre åpne vestlige demokratier.

For å sikre territoriell kontroll er det nødvendig å gå inn med landstyrker. Og for at dette ikke skal utvikle seg til en sivilisasjonskamp mellom islam og Vesten, er det av avgjørende betydning at landstyrkene har en sterk lokal forankring. FN og det internasjonale samfunn må derfor legge tungt diplomatisk press på nabolandene og de sunni-styrte Gulfstatene og Saudi-Arabia for å ta ansvar og delta med bakkestyrker. Og selv om det er et valg mellom pest eller kolera, er det vanskelig å se for seg en langsiktig løsning som ekskluderer Assad-regimet. En forutsetning for å få både Syria og Tyrkia effektivt vendt mot IS er en løsning på henholdsvis borgerkrigen i Syria og det kurdiske spørsmålet i Tyrkia. Dette må skje under FN-mandat. Det er et geopolitisk spill om innflytelse i regionen, men her må hhv. hhv. Russland i Syria og EU og USA i Tyrkia utøve innflytelse.

Vesten må bokstavelig talt svelge noen diplomatiske kameler for å få etablert en slagkraftig internasjonal koalisjon mot IS. Russland har overtatt både det diplomatiske og det militære initiativet i regionen. Samtidig har USA satt seg selv på sidelinjen. Nedskytningen av det russiske jagerflyet representerer et stort tilbakeslag i bestrebelsene for å etablere en bred internasjonal koalisjon. Det er skuffende å registrere at Tyrkia og Nato ikke har klart å etablere effektive operative prosedyrer for å forhindre at noe slikt kan skje. Her har NATO sovet i timen. Om IS effektivt skal kunne bekjempes bør Vesten imøtekomme Russlands invitt og søke en tilnærming gjennom felles bestrebelser for å bekjempe internasjonal terrorisme.

Om vi skal lykke i å bekjempe IS må de diplomatiske flokene løses først. Om vi skal unngå at konflikten eskalerer til en omfattende konflikt mellom ekstrem-islam og Vesten og lykkes i å skape langsiktig fred i regionen må det militære engasjementet i regionen ha en sterk lokal forankring og det internasjonale samfunn må være villig til å gå inn med betydelige økonomiske og sivile ressurser.  Om vi ikke lykkes er nedsiden enorm for våre åpne og eksponerte vestlige demokratier. Samtidig er oppsiden stor. Dersom man klarer å løse de diplomatiske flokene og samle det internasjonale samfunn i kampen mot IS, kan det bidra både til en prosess mot en løsning på borgerkrigen i Syria, det kurdiske spørsmålet i Tyrkia, en tilnærming til Iran samt en normalisering i forholdet mellom Russland og Vesten.

Hva mener du? Bør vi gå tungt inn med bakkestyrker først som sist eller er det bedre om Vesten holder seg unna og lar konfliktene i regionen få brenne seg ut av seg selv?

Advertisements