Ny kald krig

 

EU Russia USA

Øystein Steiro Sr. 19.2.2016.

Putin kalkulerte riktig. Russlands intervenering i Ukraina avstedkom ingen militær reaksjon fra Nato’s side. Det hadde vært utenkelig. De økonomiske sanksjonene som fulgte kom imidlertid samtidig med det dramatiske fallet i oljeprisen. Det legger et stadig sterkere press på russisk økonomi. Om utviklingen får fortsette kan det få innenrikspolitiske følger med potensial til å destabilisere maktbasen til det nåværende lederskapet i Kreml. I Syria ser imidlertid Russland en mulighet til å realisere flere utenrikspolitiske mål samtidig. En forent innsats for å bekjempe IS krever samordning og koordinering med USA og de øvrige vestlige land og kan åpne opp for en normalisering og avvikling av de økonomiske sanksjonene. Dernest bidrar det militære samarbeidet med Syria og Iran til at Russland kan styrke sin posisjon regionalt særlig etter at USA og Vesten så til de grader har spilt fallitt i Irak, Afghanistan og Libya. Til sist har Russland en egeninteresse av å bekjempe IS for å demme opp for en ytterligere spredning av ekstreme islamistiske terrorgrupper til Russlands utsatte islamske regioner i Kaukasus.

Bush Jr. tok feil da han trodde han kunne bekjempe Al-Quaeda militært og bombe Irak, Afghanistan og Libya til demokrati og menneskerettigheter. Disse totalitære regimene er nå fullstendig destabiliserte. De klarer verken å trygge innbyggernes sikkerhet eller forsvare sine egne grenser, og det står ikke noe bedre til med demokrati og menneskerettigheter. IS har sammen med en rekke andre islamske terrorgrupperinger fått et langt større omfang og er langt farligere enn Taliban og Al-Quaeda noensinne har vært. Putin, Assad og Trump har i stor grad rett når de sier den humanitære krisen i Midt-Østen og fokevandringen til Europa i stor grad er skapt av Vesten selv. Dette har fått innenrikspolitiske følger i USA, noe som kommer tydelig frem i den amerikanske presidentvalgkampen. Amerikanske styrker er omsider i all hovedsak trukket ut av Irak og Afghanistan. Libya er overlatt til seg selv, og Obama vegrer seg naturlig nok for å delta med bakkestyrker i Syria. USAs innflytelse i internasjonal politikk er svekket. Det er et åpent spørsmål om USA nå kommer til å bevege seg i isolasjonistisk retning.

Medvedev, Russlands statsminister, mener at vi er på vei inn i en ny kald krig. Det har han rett i, Stoltenberg og Solbergs dementier til tross. Forholdet mellom Vesten og Russland har alle kjennetegn på kald krig. Russland ønsker imidlertid normalisering, handel og økonomisk vekst bl.a. for å kunne fortsette den militære opprustningen som har pågått kontinuerlig med stigende oljepriser siden 2002. Russlands utenrikspolitiske ambisjoner er i stor grad drevet av målet om å gjenopprette innflytelse og kontroll over det man på russisk side historisk har betraktet som Russlands strategiske omland, dvs. store deler av tidligere Øst-Europa. Noe slikt er vanskelig og nesten umulig å akseptere for EU og USA. Det utfordrer det atlantiske sikkerhetssamarbeidet og nesten alt Nato står for. Først Georgia. Deretter Ukraina. Man spør seg hva det neste blir?

En hestehandel mellom USA og Russland i form av et felles militært samarbeid for å bekjempe IS i Irak og Syria synes å forutsette en normalisering av relasjonene og innebærer implisitt en aksept for Russlands aggressive utenrikspolitikk i forhold til Ukraina og randstatene i Øst-Europa. Det åpner opp for en farlig presedens for Russlands øvrige naboland. Dette kombinert med et mer isolasjonistisk USA er ikke gode nyheter for et lite og geopolitisk eksponert flankeland som Norge. Det innebærer at Vesten på mange måter er satt sjakk-matt i kampen mot IS samt at det er vanskelig, i alle fall på kort sikt, å se for seg noen umiddelbar normalisering i forholdet mellom øst og vest.

Reklamer

7 thoughts on “Ny kald krig

  1. En god analyse, Øystein. Jeg synes også å se konturene av at Assad/Russland får kontroll over Syria og undres på hvor stor støtte Assad har i befolkningen. Kanskje er større enn vi har fått inntrykk av gjennom pressen her til lands, og iallefall større enn nestemann på listen.

    Liker

    1. Vanskelig å si hvor stor støtte Assad har i befolkningen. Det er jo et totalitært regime (men det er jo langt på vei også Nato-landet Tyrkia) med mange grupperinger som konkurrerer om innflytelse og en mer uoversiktlig situasjon nå enn noensinne tidligere.Mange kilder sier imidlertid det samme, dvs. at støtten til Assad er større enn den samlede støtten til de ulike opposisjonsgrupperingene i Syria.

      Sjekk denne linken; http://off-guardian.org/about-2/
      Den er interessant og har mye den samme agenda som Alternativt forum.

      Liker

      1. Kunne det være en ide å analysere USAs såkalte demokrati. Etter alt sirkuset som nå utspiller seg «over there» spiller det ingen rolle hvem som blir president. Den personen må i alle fall finne nåde for «The NEOCONS» som egentlig bestemmer 100% av utenrikspolitikken samme hvor mange milliarder Trump er god for. 90 % av kongressen er allerede kjøpt og betalt – tviler på om Trump «will up the ante» og Sanders har jo lovet å fortsette «dronekremeringen» hvis han vinner.

        «The two greatest obstacles to democracy in the United States are, first, the widespread delusion among the poor that we have a democracy, and second, the chronic terror among the rich, lest we get it.» – Edward Dowling – [1941]

        We’re not a democracy. It’s a terrible misunderstanding and a slander to the idea of democracy to call us that. In reality, we’re a plutocracy: a government by the wealthy.» : Ramsey Clark, former U.S. Attorney General

        Our only political party has two right wings, one called Republican, the other Democratic. But Henry Adams figured all that out back in the 1890s. ‘We have a single system,’ he wrote, and ‘in that system the only question is the price at which the proletariat is to be bought and sold, the bread and circuses.'» : Gore Vidal – The Decline and Fall of the American Empire

        John Bolton, Bush’s temporary UN ambassador (a recess appointment since the Senate would never have confirmed him) infamously declared, «There is no United Nations. There is an international community that occasionally can be led by the only real power left in the world, and that is the United States, when it suits our interest, and when we can get others to go along.» Bolton added, «When the United States leads, the United Nations will follow. When it suits our interest to do so, we will do so.»

        George W. Bush «When the UN disaggrees With the USA, then the UN is irrelevant» – kan det sies klarere.

        Mvh
        Per A. Ottestad

        Liker

  2. Hei Øystein,
    Utgangspunktet ditt «Putin kalkulerte riktig. Russlands intervenering i Ukraina avstedkom ingen militær reaksjon fra Nato’s side». USA/NATOs aggresjon i Midt-Østen startet mye tidligere og var en «Aksjon ikke reaksjon».
    Jeg finner det mer logisk å starte med situasjonen i Afghanistan tilbake i 1979 da dette landet faktisk hadde muligheten til etablering av et sekulært styre. USAs ambassadør rapporterte dette til president Carter som etter rådføring med Zbigniew Brzezinski ga ok-signal til i samarbeid CIA, MI5 og ISI å opprette treningsleirer i Pakistan. Mujahideen geriljasoldatene ble utstyrt med rakettvåpen som tok sovjetiske tanks og helikoptre. Disse styrkene rykket inn til geriljakrig mot Afghanske styrker flere måneder før Sovjetstyrkene rykket inn for å hjelpe det nye sosialiststyret. Zbigniew Brzezinski sier i sine memoarer at hensikten var å svekke Sovjet ved å gi dem deres «Vietnam». Han har også som Hillary Clinton uttalt at mujahideen etter Sovjetstyrkenes exit, ble delt i Al Qaeda som Hillary Clinton og Zbigniew Brzezinski er enige om har hjulpet dem i krigen mot Assad, og Taliban. Det ville også ha vært nyttig å høre litt om Gorbatchev og Reagans avtale (dessverre ikke skriftlig) om at Nato skulle holde seg vekk fra Russiske domener – ta en titt på kartet.
    Da Sovjetsamveldet hadde fått sitt «Vietnam» brukte USA den første Golf-krigen til å teste russernes respons som uteble og uttrykket «The new world order» ble født.
    I 1991 holdt Bush senior for første gang sin tale «The New world order».
    I 1999 ved det årlig Nato-møtet i Paris fikk Nato-charterets paragraf 5 tillegget «Out of area conflicts». Over natten ble NATOs hovedfunksjon endret fra forsvar av medlemsland når angrepet innenfor egne nasjonale grenser, til forsvar av USAs hegemoni med imperiekriger hvor som helst i verden!
    I 2000 offentliggjorde Neocons-gruppen et dokument «PNAC-manifest» «Project New American Century» (et 90 sider dokument) – signert i 1997). De viktigste punktene var 1. Styrking av de militære grener, 2. Få kontroll over alle olje/gass- reserver og – transportsystemer som ikke lå under Russlands eller Kinas domener.
    21.09.2001 fikk X-general Wesley Clark under en samtale med tidligere kollega i Pentagon se et «The Plan» fra forsvarsministeren. Dokumentet sa klart og tydelig at USA skulle «take out» (d.v.s. regime-skifte) 7 nasjoner; Irak, Libya, Syria, Libanon, Somalia, Sudan og Iran i løpet av 5 år. Clark ventet dessverre 6 år d.v.s. til etter angrepene på Afghanistan og Irak før han offentliggjorde planene på U-Tube i 2007. “We’re going to take out 7 countries in 5 years: Iraq, Syria ..
    I 2007 opprettet USA Afri-Com for styring av USAs interesser i Afrika. De har nå baser i 35 land.
    I 2008 avslørte en høring i kongressen at CIA-agenter siden 2004 hadde vært og var fortsatt utplassert i 15-20 land i Midtøsten og Afrika. Alle USAs regimeskifter rundt i verden starter med at CIA-agenter oppsøker opposisjonelle grupper i landet, betaler dem godt og utstyrer dem med våpen og kommunikasjonsutstyr. Deretter starter medias propaganda-demonisering av sittende regjering/diktator. Når tiden synes opportun, startes fredelige demonstrasjoner som deretter overlappes med snikskyttere som myrder både demonstranter og politi som naturlig nok besvarer skytingen. Mønsteret er brukt i minst 2 generasjoner (Iran 1953, Chile 1973) og kalles «Normal CIA-modus operandi». Libya og Ukraina er ellers typiske eksempler på dette scenariet.
    I 2010 hadde NATOs harde kjerne – les FUKUS (Frankrike, Storbritannia og USA) et møte i Paris hvor det godt planlagte «spontane» opprøret i Libya ble finpollert før R.2.P. i 2011 åpnet veien til regime-skifte i Libya (Tenk om Russland og Kina ikke hadde sovet i timen). Våre flyoffiserer har i programmet «De gode bombene» gjort det klart at bombemålene ikke samsvarte med beskyttelse av sivile. Tvert imot er det anslått at flere tusen sivile ble drept som resultat av bombingen som dessuten spredte Fosfor og DU utarmet uran – forbrytelser mot menneskeheten i tillegg til krigsforbrytelser.
    Alle med noenlunde utenrikspolitisk gangsyn visste allerede høsten 2010 at Libya stod for tur til regimeskifte og Stoltenbergs mob.samtaler med de øvrige partilederne vil forbli et svart kapittel i historien om norsk mangel på parlamentarisme. Hvor var «demokratiets tredje bein?
    «To initiate a war of aggression, therefore, is not only an international crime; it is the supreme international crime differing only from other war crimes in that it contains within itself the accumulated evil of the whole: Nuremburg War Tribunal regarding wars of aggression».
    Article 2 of the United Nations Charter says “All members shall refrain in their international relations from the threat or use of force against the territorial integrity or political independence of any state, or in any other manner inconsistent with the Purposes of the United Nations”.
    All aggresjonen – planlegging og gjennomføring av ulovlige kriger kommer fra USA – så jeg forstår meget godt Medvedevs soleklare uttalelse om ny kald krig.
    Du skriver «I Syria ser imidlertid Russland en mulighet til å realisere flere utenrikspolitiske mål samtidig». Putin ventet i det lengste med å «vise muskler» til støtte for en suveren stat som helt siden Assad sa nei til USA, Saudi Arabia, Qatar og ja til Russland/Iran om legging av gass-rørledninger fra Gulfen over Irak og Syria til kundene i Europa, kom under angrep av USAs proxy-krigere. Glem ikke at før Putin grep inn fablet Obama om koalisjonens (tror vi er med der også) 20-30 års kriger mot ISIS som de selv hadde opprettet med treningsleire i Tyrkia, Irak og Saudi Arabia. Det så ut til at «The military Industrials våteste drøm» skulle gå i oppfyllelse.
    Du skriver; «….innebærer implisitt en aksept for Russlands aggressive utenrikspolitikk i forhold til Ukraina og randstatene i Øst-Europa». Dette blir helt feil da Russland hele veien har prøvd å beskytte seg mot USA/NATOs ekspansive aggresjon. I Ukraina hadde ikke Putin noe valg da han etter USA/CIA – styrt regime-skifte, og etter folkeavstemning beholdt kontrollen i Krim for å sikre Svartehavsbasen for flåten.
    Russland og Kina ønsker å stille på lik linje med USA verdenshandelen og utenrikspolitikken for øvrig.
    Jeg har liten tro på at Russland med makt ønsker å ta tilbake de randstatene som NATO-ekspansjonen «stjal» – ta en titt på alle atom-våpnene som USA har plassert.
    Hva opprustning gjelder angår viser denne dokumentasjonen hvor Russland står i forhold til USA!
    Military expenditure 2014

    Top five countries by military expenditure in 2014 and 2015 – finnes på nettet. Russland bruker c. 10% av USA.
    According to the Stockholm International Peace Research Institute.[1]

    Mvh
    Per A. Ottestad

    Liker

  3. Per, du har mange interessante betraktninger, de fleste basert på historiske fakta, men få gjengitt i norske media som er særdeles svake idet de har liten kunnskap selv og stort sett bygger sine fremstillinger på å scanne og gjengi fremstillingen i mainstream utenlandske media. Det er mange av de forholdene du nevner jeg ikke har oversikt over eller kan kommentere fornuftig. Men akkurat når det gjelder USAs arrogante og selvoppnevnte rolle som «verdens politimann», USAs kortsiktige og opportunistiske alliansepolitikk i Midt-Østen og hvordan USA har holdt sin hånd over sine hovedallierte i regionen (Israel, Saudi-Arabia og Pakistan) er fakta som er vanskelige å komme utenom og som jeg som USA-venn sliter med å akseptere. Noen av disse forholdene har jeg førstehåndkjennskap til selv etter å ha vært stasjonert i regionen, andre er mer perifere, men flere av disse er blitt åpent eksponert i den utenrikspolitiske debatten i USA som faktisk er langt åpnere og bedre informert enn her i Norge, i alle fall for de få som er interesserte. Ellers er den siste boken til Henry Kissinger, World Order, verdt å lese og en god inngang til det tankegodset som ligger til grunn for de lange linjene i amerikansk utenrikspolitikk.

    Liker

    1. Øystein, vi er i bunn og grunn enige i mye. Med slekt og mange gode venner i USA – venner som har besøkt oss her i gamlelandet mange ganger etter krigen, har jeg som du vært amerikaner-venn beste delen av mitt liv og er det fortsatt. Vietnam-krigen med senere avsløringer har gitt meg en god og nødvendig porsjon skepsis til den amerikanske «War is businesss and business is war» -modellen. Etter protestmarsjen for å gi Hans Blix og inspektørene mer tid i søk etter WMD, tok jeg en forsinket analyse av 9/11 og kom som mange andre til at det var «Falskt Flagg» utført av amerikanske eksperter. Dette tente meg og jeg startet med Afghanistan – refuserte forslag til debatt-innlegg i aviser og NRK viste klart og entydig at jeg bodde i et land hvor lydigheten til USA/NATO-sensur-konsensusen var viktigere enn vår nasjons-samvittighet (rett kontra galt) og Genev-konvensjonen om lovlige og ulovlige kriger. Du sleper kanskje på grunn av tidligere karriere mye USA/NATO-ballast som er vanskelig å bli kvitt. Har ellers på følelsen at våre politikeres 180 gr. vending til konsentrasjon om forsvar av vårt langstrakte land har mer med USAs styrking av sin «festning Europa» mot Russland, enn f.eks. valg av jagerfly som passer til Norges forsvar.

      Civil disobedience is not our problem. Our problem is civil obedience. Our problem is that numbers of people all over the world have obeyed the dictates of the leaders of their government and have gone to war, and millions have been killed because of this obedience. . . Our problem is that people are obedient all over the world in the face of poverty and starvation and stupidity, and war, and cruelty» : Howard Zinn.

      Synes denne karakteristikken passer godt på Norge og nordmenn.

      Mvh
      Per A. Ottestad

      Liker

  4. Per, vi er mange som har et tosidig forhold til USA. Ikke så unaturlig. Landet byr både på noe av det beste og noe av det værste, også når det gjelder demokratiutvikling, mediekritikk, osv. Jeg er som mange andre kritisk til USAs intervensjonistiske linje i utenrikspolitikken og er overbevist om at bl.a. Midt-Østen hadde vært et langt fredeligere sted dersom USA hadde holdt seg borte. Samtidig er jeg skeptisk til mye av den mest ekstreme USA-kritikken. Det er mye konspirasjonsteori der ute, det meste med opphav i USA og særlig i enkelte miljøer på Vest-kysten. På samme måte som man ikke bør feste lit til alt som står i avisen er det mye på nettet en må ta med ganske mange klyper salt. Fakta trumfer alt, men når spekulasjoner presenteres som fakta og årsaksslutninger blir trukket der hvor det bare er tilfeldig samvariasjon er jeg forsiktig og heller vedkjenner at jeg mangler tistrekkelig informasjon eller kunnskap. Når det gjelder USA/Nato er jeg ikke sikker på om jeg sleper på så mye ballast, men jeg er realpolitiker i den forstand at jeg tar utgangspunkt i de faktiske forhold og at norsk sikkerhet i dag er fullstendig avhengig av USA og Nato. Å kjøpe amerikanske jagerfly f.eks. er vel så mye en sikkerhetspolitisk som en operativ problemstilling. Look to Finland. Du kan jo spørre deg selv hvorfor Finland kjøpte F/A18 Hornet så snart Sovjetunionen kollapset og ta mer eller mindre for gitt at Finland kommer til å henge seg på F35-bestillingen? Problemet med jagerflykjøpet er ikke at flyene kommer fra USA, men at norske politikere har en tendens til å løpe fra sine løfter slik at utgiftene til jagerflyene kommer til å kanibalisere forsvarsbudsjettet. Det er i strid med alle forutsetninger og vil være katastrofe for et forsvar som allerede ligger nede for telling.

    Liker

Kommentarer er stengt.