GIKK GENERALEN TOM FOR ARGUMENTER?

20160303tk_R5229

Kjell Sjåholm, Oberstløytnant (P). Diskusjonen som general Diesen og flaggkommandør Børresen har ført i diverse media og fora over mange år fortsetter med Diesen sist ut, i Aftenposten den 21. mai 2016. Det er Diesens innlegg som er utgangspunktet for denne kommentaren.

Hvor er vi?

Informasjon uten kontekst blir støy, så også diskusjoner. I henhold til Michael Mandelbaum sin artikkel «America in a New World» 23. mai 2016 i The American Interest, så er vi over i en verden preget av sikkerhetskonkurranse. Hovedaktørene vil være USA med allierte i forhold til Russland i Europa, mot Kina i Asia og Iran i Midtøsten. Idet USA ikke lengre er totalt dominerende vil det være mulig også for mellomstore aktører å fremme egne interesser, hvilket gjør at det blir vanskelig å skape klare konfrontasjonslinjer. USA har også fraveket målsetning om å kunne utkjempe to store kriger samtidig, som igjen påvirker forsterkningsmulightene.

Historisk sett er krig det som er det normale, og fred som er det anormale. Max Hastings beskriver i Sunday Times 22. mai 2016 dette som en situasjon hvor de skarpe skillene mellom fred og krig har blitt borte – muligens for alltid.
President Obama og en av president-kandidatene i USA er av den oppfatning at få av USAs allierte betaler sin del av utgiftene til eget forsvar. Dette har funnet gjenklang bland amerikanske velgere, slik at vi som allierte ikke kan unnlate å ta med dette i vurderingen, uansett hvem som blir president i USA.

Det er to konsekvenser en kan trekke ut av dette. Den ene er at vi ikke vil kunne påregne sikker amerikansk ryggdekning i like stor grad som før, og ergo må stå for mer kapasitet selv. Det andre er at vi ikke lengre kan bestemme en sum penger vi er villig til å sette av til forsvar, og deretter finne ut hva vi kan få for pengene. Vi trenger å gå tilbake til normalen, dvs. å først komme frem til hva som trengs av forsvar i den situasjon vi er i, deretter hva det koster, og tilslutt balansere budsjettering og risiko.

Vi har neppe råd til alt det vi mener vi trenger, og da oppstår en risiko når vi reduserer bevilgningen, den må vi vite hva er og hva det innebærer.

Kommentar til general Diesens siste innlegg

Luftmaktens rolle

Med fragmentering av informasjon kan det synes som om enhver kan skape sin egen versjon av virkeligheten, men selv om fristelsen er stor, så er det en fordel at toppskiktet av forsvarsdebattanter holder seg på den smales sti. Det at luftmakt avgjorde Kosovo-konflikten (påtvang den serbiske presidenten vår vilje) var noe som den amerikanske generalen Deptula kunne reise rundt å promotere uimotsagt rundt år 2000-2002. Han forutsa også at landmaktens pre var ved ende. Det er det ikke mange som påstår lengre.
Imidlertid har årsaks-effekt forholdet endret seg etterhvert som forskning har tatt frem ny informasjon. Den serbiske landmakt i Kosovo var i praksis intakt etter luftkrigen, tap var på ca 5 stridsvogner og noe annet krigsmateriell.

Fremføringen av en vestlig landmilitær styrke rettet mot Kosovo – Serbia, påvirket utviklingen (dvs. skapte en fare for bakkeinvasjon i Serbia), men det ultimate var at den serbiske presidenten mistet russisk politisk støtte. Luftmakt har med andre ord hittil ikke klart å levere det den selv tror den er i stand til: selvstendig avgjøre striden. Har denne forskningen gått hus forbi hos bl a general Diesen? Flaggkommandør Børresens beskrivelse av luftmaktens rolle står derved fortsatt ved lag.

Varslingstid

Hvis det er slik at varslingstiden i dag er så kort at selv ikke fly vil være i stand til å unnsette oss, så er vi antagelig tilbake til den situasjonen som munkene på Lindisfarne var i, da vikingene kom dit første gang. Men er det korrekt? Bruker vi store summer på etterretning og diplomati uten at vår varslingstid er forbedret siden vikingtiden? Kan det være at påstandene fra Diesen er et retorisk grep? Hvis det er en realitet så er det all grunn til å bli bekymret.

Vår sikkerhetspolitiske situasjon er som påpekt mer alvorlig enn på lenge, noe som tilsier at man bør tilstrebe å få frem det beste forsvaret, og med det menes ikke bare teknologi, men også utvikle tilstrekkelig volum, og ikke bare vinne retoriske feider.

Etikk

For å avlaste sjefer og andre befalingsmenn fra avveininger som førte til at sjefer i 1940 demobiliserte avdelinger under tyske trusler av forskjellig art, så har Stortinget fastsatt «Plakaten på veggen». Stortinget har med andre ord tatt ansvar for etikken i denne saken.
Den plakaten har general Diesen vært ute etter å fjerne, men den henger der heldigvis fortsatt. Generalen har også hevdet at det å sende utskrevne ut i krigen er etisk uforsvarlig, bare vervede kan gjøre den jobben. Det passer godt inn i dagens postmoderne tenkning, men da kunne vel man bare dratt hjem om det ble krig? Vel, det kan man ikke, selv om Diesen hevder noe slikt i sitt angrep på Jacob Børresen i Aftenposten.

Ikke bare pga. Stortinget, men også fordi i det øyeblikk ingen er villig til å ofre livet for nasjonen, så er vi ingen selvstendig nasjon lengre. Det kan ikke teknologi gjør noe med. Enn så lenge trengs det mennesker for å bemanne teknologien og krig er fortsatt en menneskelig aktivitet – ikke et dataspill. Det etiske her er Stortingets objektive forpliktelser overfor de som går i strid, er at de har en tilfredsstillende utrustning, og en akseptabel treningsstandard. Det forutsetter selvsagt at politikerne er villige til å bruke økonomiske midler på forsvaret. I mange tilfeller er ikke high-tech nødvendig. Dersom vi ser nærmere på de mange konflikter vi nå har i verden, så tyder alt på at viljen til kamp for det man tror på og står for, og å beskytte seg og sine, som holder krigene gående. Hadde teknologien alltid vært avgjørende, så kunne krigen i bl a Afghanistan vært avsluttet i 2002, men det ble den ikke.

Innen militærteorien omtaler man forskjellige måter å krige på – såkalte «ways of wars» – som kan være spesifikk for gitte geografiske områder, og som har med geografi, overlevelse, kultur og den mest egnede måten å føre krig på, i angjeldende område. Den amerikanske måten er den høyteknologiske, men den blir ikke mer etisk riktig av den grunn. Diskusjonen er ikke ny i Norge heller, om en er villig til å gå tilbake til Henrik Angell sin innsats for å utnytte skiferdighetene i krigføring i Norge fem mot frigjøringen i 1905.

Hvor går vi?

Vi er i et geografisk område som vil kreve mer teknologi enn andre områder på grunn av vår nærhet til stormakten Russland. Det forhindrer ikke at vi samtidig har avdelinger hvor midt på treet teknologi kan være godt nok, men det utstyr gir mulighet for å utnytte de naturlige fordelene en forsvarer har i norsk lende. Hvorvidt et forsvar med kombinasjon av forskjellige teknologinivåer medfører større tap enn et høyteknologisk forsvar har mer med kombinasjonen av stridsmoral, treningsnivå, volum, taktikk og teknologi å gjøre, enn bare teknologi. Teknologi er ikke alene avgjørende ei heller om avdeling er vervet eller utskrevet, også vervede trenger trening, øving og ammunisjon. Volum er en kvalitet i seg selv, og det er i en hver avdelingstype en kritisk masse for å opprettholde avdelingen. Hvis det blir for lite volum vil vi ikke kunne ha stridsutholdenhet, og stridsutholdenhet er en avskrekning i seg selv for alle generaler som drømmer om en-ukers krigen.
Som professor C Gray påpeker i boken Another Bloody Century så er teknologi som
militærteoretisk retning en teori som er svært mangelfull, fordi den ikke tar med alle krigens aspekter.

Det har i diskusjonen vært svært stor fokus på Nordområdet, men vi kommer ikke unna det som skjer i Midtøsten også. Det er en trussel av en helt annen type som har sine spesialiteter.

Oppsummert så kan en si som Halvor Tjønn i Dag og tid nr 20; Norge blir nødt til å skaffe seg et territorialforsvar igjen, og det blir svært dyrt, men har vi noe valg? Som de sier i Nordsjøen til de som klager over kostnadene til nødutstyr, trening og øvring; hvis du synes dette er dyrt, så kan du sjekke kostnaden ved en utblåsning.

Reklamer

3 thoughts on “GIKK GENERALEN TOM FOR ARGUMENTER?

  1. God dag Kjell.
    Gode synspunkter!
    I første sekvens der du skriver om dagens praksis med å tilpasse forsvaret til en sum penger , pinpointer du hovedproblemet i dagens forsvarssituasjon. Dette eksperimentet ble første gang fremført, nærmest som en «spøk», fra daværende F.sjef Arne Solli. Han har helt åpent sagt at dette var en gedigen tabbe da han ikke hadde laget et alternativ B for Stortinget den gangen. I stedet for å bli forskrekket over konsekvensene av forslaget, trykket Stortinget nærmest sporenstreks på JA knappen, dette var en genial måte å raskt løse et problem på!. Siden har alle F-sjefene trasket etter i samme sporet. Denne måten å tenke på, er fullstendig på viddene. Skal du bygge et hus for deg og din familie, så bestemmer du først hva som må finnes inne i huset, deretter så ser du på kostnadene, for så å lage et budsjett – som deretter må tilpasses behovet.
    Slik situasjonen har blitt i dag, så virker det på meg som at vi fremdeles ikke aner hva slags forsvar vi egentlig trenger!. Norske politikere bruker NATO som en sovepute og tror at alle Europeiske NATO land straks vil komme oss til unnsetning ved en krise, noe jeg sterkt betviler. Vårt eneste håp er USA! Men hva dersom de heller ikke kan komme?
    Jeg mener at vi har satset nesten alt på ett kort – og det er DUMT!.
    hilsen Peder Arne Kaasin ,Telemark

    Liker

    1. Hei Peder,
      Beklager sent svar, men har vært på reise.
      Det er beklageligvis slik du påpeker, og det er på tide man begynner å våkne til det som skjer. Oberst Richard Kemp skriver i The Telegraph om de som er i ferd med å undergrave alliansen med USA ved å gå inn for en EU arme i stedet. Poenget er å unngå å bruke penger på forsvar.
      Se: http://www.telegraph.co.uk/news/2016/05/09/it-is-an-eu-army-that-could-bring-about-war/

      Det er noe en randstat som Norge ikke kan tillate seg idet revisjonistene Russland, Iran og Kina hele tiden sonderer – prodder hvor langt de kan gå uten å komme i kamp med USA. Da går det ut over randstatene.Se f.eks:
      http://www.independent.co.uk/news/world/europe/putin-warns-romania-and-poland-that-hosting-us-missile-shield-system-puts-them-in-russias-cross-a7053361.html

      Det må også påpekes at alle tre nasjonene har bygd opp vesentlige nektelseskapasiterer. Det lokale forsvaret er helt vesentlig for at de ikke får satt seg fast etter å etablert et fait accompli, deretter skjøvet dette nektelsesforsvaret frem. Da kan det bli vanskelig å få dem ut igjen, bare sjekk krigshistorien. Dette er en moderne versjon av det egyptiske PV-rakett forsvaret de etablerte i Sinai etter å ha krysset Suez kanalen i 1973.

      Liker

  2. Ja, det fører galt avsted når forsvarsplanleggingen blir kostnadsdrevet av en på forhånd gitt økonomisk ramme slik mandatet til forsvarssjefen har vært siden Forsvarsreformen og ikke sikkerhetspolitisk drevet utifra det som er våre sikkerhetspolitiske behov. Først må vi definere våre sikkerhetsbehov. Deretter må politikerne ta stilling til hvor høyt de vil prioritere sikkerhet i forhold til andre samfunnsoppgaver og mye penger de vil bruke på forsvaret, ikke omvendt slik som nå.

    Liker

Kommentarer er stengt.