Statsministeren, spinndoktorene og forsvaret

Skjermbilde 2016-06-15 kl. 23.14.30

Øystein Steiro Sr., 15.6.2016.  Statsministeren skriver i en artikkel i DN 11.6. at ”Regjeringen er opptatt av å føre en realistisk forsvarspolitikk med en ærlig tilnærming”. For den som kjenner litt til fagområdet samt kommunikasjons-avdelingenes arbeidsform fremstår artikkelen imidlertid snarere som et særdeles profesjonelt stykke strategisk kommunikasjon heller enn et ærlig og direkte budskap fra landets regjeringssjef vedrørende vår fremtidige sikkerhet, som hun med rette betegner som ”en av regjeringens aller viktigste oppgaver”. Artikkelen villeder mer enn den veileder. Det som blir fremstilt er fordreid, og det som blir fortiet er viktigere enn det som blir sagt. Det er skuffende for de av oss som har stemt på denne regjeringen nettopp i håp om at den til forskjell fra sine forgjengere skal ta sikkerheten på alvor.

Det vil overraske om artikkelen er ført i pennen av Erna Solberg selv, slik leseren gis inntrykk av. Den er åpenbart en del av en nøye planlagt kommunikasjonsstrategi initiert i Forsvarsdepartementet i samråd med hennes og Forsvarsministerens politiske rådgivere, trolig skrevet av en taleskriver under veiledning av de fagansvarlige i departementet og plassert i media av kommunikasjonsavdelingen i FD eller ved Statsministerens kontor. Artikkelen etterfølger bl.a. Forsvarsministerens lekkasje 20.4. også i DN, og er en del av en systematisk forventningsstyring der målet er å «lose gjennom» besparelsene i Langtidsplanen for forsvaret og kuttene i forsvarsbudsjettet så smertefritt som mulig. Langtidsplanen blir for øvrig fremlagt for Stortinget 17. juni. Det er heller neppe tilfeldig at det er siste dagen før stortingsrepresentantene går på sommerferie?

Antallet kommunikasjonsmedarbeidere i sentralforvaltningen er mer enn femdoblet siden 1990. Det er snakk om et profesjonelt korps av stabsmedarbeidere. Deres kommunikasjonsmessige knep er flere. Å direkte lyve søker man å unngå. Det kan man bli tatt for siden. Å unnlate å nevne de vanskeligste områdene er ofte det enkleste og vanligste. Det er en form for retorisk manipulasjon, men lar seg vanskelig å dokumentere. Man kan ikke bli kritisert for noe man ikke har sagt. Dernest kan det å inflatere rene selvfølgeligheter være effektivt for å sikre seg at oppmerksomheten ledes bort fra mer kontroversielle spørsmål. Å snakke i generelle vendinger «og fly så høyt at man ikke kan skytes ned», kan også være en hensiktsmessig strategi for å unngå å bli konkret når det gjelder mer ubehagelige forhold. Alle disse tre teknikkene er flittig anvendt i artikkelen.

I ingressen heter det at ”Målet med den nye langtidsplanen for forsvaret er klart: å styrke forsvarsevnen.” Dette er jo en platt selvfølgelighet ingen kan være uenig i. Målet med Langtidsplanen kan vel ikke være å svekke forsvarsevnen? Altså, hensikten er god. Men det hadde kanskje vært mer interessant for leseren å få vite at forslag til Langtidsplan i realiteten innebærer at det lille som er igjen av nasjonal forsvarsevne kun har til oppgave å fungere som et ”triggerforsvar” som skal bli nedkjempet, slik at våre allierte i Nato forhåpentligvis kommer oss til unnsetning. Og særlig for leserne i Finnmark og Troms vil jeg tro at det kan være av interesse å få vite at forsvaret av den nordligste landsdelen ble helt gitt opp allerede for flere år siden. Og når leserne går til valg til neste år kunne det kanskje også vært relevant å vite at Solberg-regjeringen tydeligvis ikke har noen ambisjon om å gjøre noe med det.

Deretter presenteres et åpenbart faktum etterfulgt av en nokså freidig ansvarsfraskrivelse når det skrives at; ”Da vi kom til makten i 2013, overtok vi et Forsvar med betydelige mangler og store utfordringer. Vi hørte en historie om at omstillingsprosessen var fullført og Forsvaret fullfinansiert.” Virkelighetsbeskrivelsen er korrekt nok, men de mange problemene i Forsvaret skyldes ikke de rød-grønne alene. De som har fulgt med vil vite at dette er en utvikling som har funnet sted over tid helt siden Forsvarsreformen ble vedtatt for 16 år siden. Den ble vedtatt med full støtte fra Høyre i Stortinget og iverksatt bl. a. under de to Bondevik-regjeringene, den ene med forsvarsminister fra Høyre!

Deretter slås det like freidig fast at ”Regjeringen har siden vi tiltrådte tatt målrettede grep for fremtiden. Budsjettene øker. Forsvarets andel av BNP stiger… vi har nå ubåt kontinuerlig på vakt i nord … Sjøforsvaret seilte mer i 2015 enn i 2014,” osv. Tja, dette er jo heller ikke direkte løgn. Sjøforsvaret seilte mer i 2015 enn i 2014, men tallmaterialet fra Forsvarets årsrapport gir et helt annet bilde og viser at veksten var helt marginal, at antallet seilingsdøgn sank sterkt fra 2013 til 2014 og fortsatt er lavere enn i 2013 samt at Norge er langt unna å oppfylle NATOs krav til seiling og tilstedeværelse i Nord. At vi har én ubåt i drift til å patruljere det største havdomenet i Nord-Atlanteren er også riktig, men er av større symbolsk enn forsvarsmessig betydning. At det ikke er budsjett eller mannskap til å drifte de 5 andre vi har igjen av de 15 vi hadde under den kalde krigen, er også et faktum som hadde stilt saken i et noe annet lys dersom det hadde kommet frem. Det hadde heller ikke vært uredelig å opplyse om at det kun er penger til å drifte 1 av de 5 nye fregattene og at de 4 andre ligger uvirksomme i bøyene på Håkonsvern og ruster.

For leseren, menigmann og velgeren, uten spesiell kunnskap om saksområdet eller forståelse av knepene spinndoktorene anvender, er det vanskelig å orientere seg i dette landskapet av virkelighetsforskyvning, fortielse og rosemaling, hvor grensene mellom fakta og ren desinformasjon noen ganger flyter fullstendig over i hverandre. Men dette er ikke redelig kommunikasjon og det er ikke en ærlig tilnærming til forsvarspolitikken slik det hevdes i artikkelen som Statsministeren har satt sitt navn under.

Det er i det hele tatt merkelig at embetsverket i FD fortsatt får ture fram på denne måten? Det er uforståelig at man ikke enda har skjønt at satsingen på kostbare høyteknologiløsninger og et forsvar som er mer egnet som nisjekapasiteter i internasjonale operasjoner enn til å forsvare landet, i realiteten har bidratt til å destabilisere sikkerheten i vårt eget nærområde? Den eneste forklaringen må være at man i FD er blitt så fanget av tidligere feilvurderinger og egen retorikk at man ikke lenger er i stand til å snu selv nå når de sikkerhetspolitiske realitetene gaper mot oss med en stadig mer aggressiv nabo i øst og en stadig mer fjern alliert i vest. Men verst er det at fakta snus på hodet. Det vil slå tilbake på regjeringen eller som Abraham Lincoln sa: «Du kan lure noen folk hele tiden, og du kan lure hele folket noe av tiden, men du kan ikke lure hele folket hele tiden».

Advertisements

3 thoughts on “Statsministeren, spinndoktorene og forsvaret

  1. Dette er den beste artikkelen som er skrevet i en bedrøvelig forsvarsdebatt. Vi får se om Stortinget har rygg til å ta debatten i stortingssalen eller om de banker igjennom FDs innstilling slik den blir lagt frem. Store mangler og lite fremtidsrettet. Uten landstyrker er Norge sjanseløs. Uten rakettforsvar (les Hær) er vi ute å kjøre selv ved et begrenset angrep på Norge. Dette er direkte en «ostehøvel» uten helhet- igjen!!!

    Lik

  2. For så vidt interessant, men jeg får ikke tak i hvem som skriver dette (er det en med høyere forsvarsgrad eller?) Heller ikke hvor eventuelle (sikre?) data er hentet fra.

    Lik

  3. Se: https://wordpress.com/stats/insights/alternativtforum.wordpress.com

    Øystein Steiro Sr. har fungert som Sikkerhetspolitisk rådgiver for Europaprogrammet, Norsk Institutt for Strategiske Studier og flere politiske partier.

    Han har en internasjonal erfaring fra 10 år i Utenrikstjenesten og fra drøyt 20 år i ulike lederstillinger i internasjonalt orienterte virksomheter privat sektor.

    Han har vært stasjonert i Storbritannia og Iran og har bl.a. fungert som Chargè d`affaires a.i. i Iran under landkrigen mellom Irak og Iran, bykrigen mellom Bagdad og Teheran og de iranske angrepene mot vestlig skipsfart i Gulfen på slutten av 80-tallet.

    Han deltok som norsk representant på ekspertnivå i EØS-forhandlingene med ansvar for statsstøtte, offentlige innkjøp, energidirektivet og konkurranserett og var Norges representant i EFTAs Committee of Trade Experts.

    Som direktør i Coca-Cola Nordic and Northern Eurasia Division var han medvirkende til etableringen av Coca-Cola som det første vestlige konsernet i tidligere Sovjetunionen på 90-tallet.

    Han har siden hatt flere sentrale lederstillinger i norsk næringsliv.

    Lik

Kommentarer er stengt.