Forsvaret i krise – Stortinget sover.

nato-halleraker-haandhilser-stoltenberg_500

 Det har åpenbart falt 1. nesteleder i utenriks- og forsvarskomiteen, Øyvind Halleraker (H), tungt for brystet at jeg i en kronikk i Klassekampen 1.2. hevdet at norsk forsvarspolitikk etter årtusenskiftet må karakteriseres som en skandale, at sittende regjering ennå ikke har tatt alvoret i det skjerpede sikkerhetsbildet innover seg og at den vanlige norske heimevernssoldat synes å ha en bedre forståelse av de sikkerhetsutfordringene vi står overfor enn mange av våre folkevalgte.

I sitt tilsvar 14.2. synes Halleraker å ha vanskelig med å forstå at økt internasjonal terrorisme er kommet i tillegg til, og ikke i stedet for, den tradisjonelle territorielle trusselen mot våre grenser som en følge av vårt naboskap til en stormakt og vårt lands plassering i et av verdens mest utsatte geopolitisk veikryss. Han har også misforstått hvis han tror at jeg ønsker ”å svekke alliansen gjennom mer alenegang” i motsetning til Høyre som ”står fast på at vi trenger mer samarbeid, og ikke mindre.”

Vi trenger selvsagt Nato, men vi må også kunne forsvare oss selv dersom det blir krevet av oss. Det kommer ingen hjelp fra våre allierte dersom ikke Norge selv har en betydelig evne til territorielt forsvar. Det er derfor ikke klok politikk å basere Norges sikkerhet på Nato og USA alene. Mens de geopolitiske realitetene er relativt konstante over tid, endres styrken i allianseforhold kontinuerlig fra sak til sak og med våre alliertes politiske lederskap, noe ikke minst Trumps negative uttalelser om Nato er en ubehagelige påminnelse om.

Det blir også feil når Halleraker påstår at jeg vil beholde store deler av forsvarsstrukturen slik den er. Det går ikke an å beholde noe vi ikke lenger har. Basestrukturen er så godt som nedlagt. Hæren er redusert fra 170.000 mann til knapt 6.000. Heimevernet og vernepliktinstituttet er redusert til en brøkdel av hva det en gang var. 1 ubåt patruljerer i dag norske farvann og kan ikke være på mer enn ett sted av gangen i et havdomene som er nesten 7 ganger så stort som fastlands-Norge. Det er positivt at 4 nye er bestilt, men vi trenger det dobbelte. Det er også positivt at 4 av de 5 fregattene, riktig nok 11 år etter de ble anskaffet, for første gang omsider kom seg ut av bøyene på Håkonsvern, men de er fortsatt verken bemannet, vedlikeholdt eller bestykket som forutsatt. Det er bare å lese Riksrevisjonens ugraderte rapport. Den er nådeløs.

Avviklingen av den nasjonale forsvarsterskelen og den ensidige avhengigheten av Nato og USA, er et resultat av Forsvarsreform 2000 som er blitt gjennomført av de to Stoltenberg- og de to Bondevikregjeringene, de siste begge med forsvars- og utenriksministre fra Høyre. Når Halleraker irettesetter meg for min ”lovprising” av Senterpartiet kan det være på sin plass å minne om at det er det eneste partiet som uten forbehold har gitt sin tilslutning til å realisere 2%-forpliktelsen i Nato.

’Forsvarspartiet’ Høyre har omsider også gitt sin tilslutning til 2%-målet, men kun som ”et langsiktig mål”, altså fullstendig uforpliktende. Like uforpliktende er regjeringens lovnad om 165 milliarder mer til forsvaret når hoveddelen av budsjettmidlene først planlegges satt inn mellom 2021 og 2034. Dette er fullstendig uforpliktende tallspinning og ikke noen ”historisk satsing på forsvaret” slik det søkes fremstilt som. Slikt kalles i noen sammenhenger valgflesk, i andre sammenhenger desinformasjon og villedende propaganda.

Norge kan ikke kjøpe seg solidaritet i Nato og sikkerhet fra USA når vi ikke er villig til å forsvare oss selv. Den som ikke er i stand til, eller villig til, å forsvare seg selv får ikke hjelp av noen og kan angripes av mange. Den som har gode våpen og sterk forsvarsvilje vil aldri mangle gode venner.

Sosiale media koker. 22.557 heimevernsoldater og sympatisører i ’Aksjon Styrk Heimevernet’ er i harnisk over at regjeringen kutter ytterligere i det lille som er igjen av territoriell kapasitet. De har skjønt at regjeringen forleder og gambler med Norges sikkerhet.

Det er på tide at Stortinget våkner.

Reklamer

12 thoughts on “Forsvaret i krise – Stortinget sover.

  1. Enig i at Heimevernet bør styrkast. Utstyrt med moderne våpen til forsvar mot fly og tanks kan slike geriljagrupper som står klar overalt skapa ei tilleggs-avskrekking. Dette kan gi ein potensiell motstandar noko å tenkja på.

    Liker

    1. Det har du rett i. I motsetning til hva enkelte generaler forfekter, som at man må være yrkessoldat for å kunne forsvare landet, så har teknologien på laveste nivå blitt enklere. Med andre ord, tiden det tar å lære å betjene et moderne panservern eller bærbart luftvern system er blitt betydelig redusert. Gitt vårt relativt høye allmenne utdanningsnivå er det overkommelig å utruste vernepliktige heimevernssoldater med slike våpen. De har 12 måneders opplæring og vet å overleve i felt.
      Våpnene er dog dyre (en av årsakene til at de er enkle å betjene), slik at en nødvendig prioritering til de mest utsatt områdene er nødvendig.

      Liker

  2. Det er en rekke politikere fra regjeringspartiet Høyre som har uttalt seg om Langtidsplanen for Forsvaret (LPT). Beklageligvis utviser de en lettvint omgang med fakta. Det starter med tittelen på LTP – Kampkraft og bærekraft, hvor der er ingen av delene. Her går Regjeringen tidligere regjeringer Stoltenberg og tidligere statsminister i UK – Blair en høy gang.
    Såpass lettvint at pensjonert oberstløynant Knut Karlsen i VG den 16. feb 17 omtaler informasjonen med overskriften «Regjeringen desinformerer». Det står ikke til troendes at dagens Brig N med noen gamle skyts og stridsvogner leverer like stor kampkraft som 13 bridager med de samme skytsene.
    Statsminister sier til Forsvarets forum at 2% målet er bare tull (et par år siden). Under Sikkerhetskonferansen i München i helgen uttaler hun til VG at Forsvaret/Hæren får masse penger (hva nå det er). Samtidig så kommer hun «høy og mørk» med motkrav til USAs President om økte bevilgninger utviklingshjelp.
    Til VG sier hun at Russlands ambassades åpne brev om uholdbart forhold til Norge er bare propaganda. Her er hun også «høy og mørk».

    Alt dette er uklokt.
    For det første så fører man befolkning bak lyse – Forsvaret reduseres i stedet for å forbedres i takt med den sikkerhetspolitiske utvikling.
    For det andre så tar man ikke forholdet til Russland alvorlig. Det er farlig når man ikke har et forsvar.
    For det tredje så går man i opposisjon til Norges viktigste sikkerhetsgarantist – USA og dets president.

    Det at Statsministeren, Forsvarsministeren og fremtredenede H-politikere avvikler Høyre som et forsvarsvennlig parti for være deres sak. Hvorvidt det får konsekvenser avhenger av Høyres årsmøte.

    Liker

    1. Jeg kan ikke være mer enig! Det er uklok utenrikspolitisk å legge seg ut med begge stormakter, både vår nabo i øst og vår hovedallierte i vest. Det blottlegger bare hvor lite utviklet den sikkerhetspolitiske forståelsen er i regjeringen. Desinfirmasjonen når det gjelder vår forsvarsevne går den kalde krigen en høy gang med den forskjell at den nå et rettet mot egen beolkning.

      Liker

    2. Norge skal ikke føle seg for sikker på at USA virkelig kan hjelpe til, hvis Norge allerede har blitt okkupert. Vi har ikke styrker til å holde landegrensa en time engang, langt mindre i dager til at vi får hjelp. Og har vi først blitt invadert så kan det bli for kostnbart for USA (les Nato) å hjelpe oss – siden det ville innebære fullskala krig mot atommakten Russland. Kunne vi holdt grensa derimot, så er det lettere å få hjelpen fort inn til å forsvare oss. Og hvordan skal Nato få inn styrlene hvis alle flyplasser og havner allerede er okkupert? Det er en meget farlig politikk Norge driver med, vi har råd til å leke verdens sosialkontor og snille onkler, men ikke råd til å trygge vårt eget land. Regjeringens jobb er først og fremst å sørge for sin egen befolkning og deres sikkerhet – før man leker verdens snille onkel.

      Liker

      1. Vesentlige momenter her. Professor Matlary har i flere innlegg forsøkt å få politikerne til å forstå at deres første plikt er å sørge for borgerens sikkerhet i rammen av nasjonalstaten. Men det ser ikke ut til å slå inn.
        Det neste poenget er at med en ny Trump-administrasjon som mener at det ikke er USAs borgeres oppgave å betale for europerernes sikkerhet, så er det akkurat det vi bør gjøre – vi må betale vår del. Det gjør vi ikke.
        Når det er sagt så ser også USAs administrasjon seg tjent med å bidra inn i NATO, ref uttalelsene til visepresident, utenriksminister og forsvarsminister under besøk i Bryssel og deltagelse i Sikkerhetskonferansen i München.

        Liker

  3. Vel,det er jo bra at værhanen Matlary omsider har sett lyset. Mens Diesen må tåle karakteristikken som ‘Forsvarsreformens far’, var Matlary den som ga akademisk ferniss til den feilaktige sikkerhetspolitiske snalysen forsvarsreformen bygger på. Kan være betimelig å minne litt om historikken her.

    Liker

  4. Under Sikkerhetskonferansen i München fremkom det en rekke motforestillinger ift Trump-administrasjonens krav om europeiske nasjoners bidrag til felles forsvar. Motforestillingene var ledet an av Juncker fra EU og diverse tyske politikere.
    Hvilke konklusjoner US politikere trekker ut av det er vanskelig å vite.
    Men det vil ikke være en overraskelse om USA velger å statse på de som er villig til å både dele risiko og utgifter ved bruk av militære styrker i det europiske området. Det er også omtalt som alliansen av de villige når det gjelder operasjoner utenfor NATO-området.
    Det er heller ikke ukjent fra den Kalde krigen og øvelser i Nord-Norge. Antall nasjoner som var villig til å deployere og støtte operasjoner i Nord-Norge var begrenset allerede da.
    Det er neppe blitt noen flere nå, til tross for alle solidaritetserklæringene.

    Liker

    1. Uten egne territorielle kapasiteter vil vi ikke ha noen relevans for amerikanerne eller andre allierte. Så mye for den solidariteten FD mente vi skaffet oss ved å delta i amerikanskledede internasjonale operasjoner utenfor artikkel-5 området. Det er bare ikke slik det fungerer i den virkelige verden. Gud hjelper den som kan hjelpe seg selv. Den som kan hjelpe seg selv kan hjelpe andre og vil ha relevans og innflytelse i en allianse. Den som ikke kan hjelpe seg selv vil lett bli et rent objekt for andres interesser.

      Liker

  5. Takk for dette. Full støtte.
    «Gå utenom» sa Bøygen i Peer Gynt. Det ble visstnok diskutert priser på fiskekaker i stortinget 8. april 1940.

    Liker

  6. Dette var et bra innlegg da Sjåholm her påpeker hva som har blitt – og vil bli – konsekvensene av de villedninger og feilslutninger som vi har basert dagens forsvar på. Jeg frykter at dersom ikke 2% av BNP nå blir fastlagt som bindene fremover, vil politikerne igjen snu kappen etter vinden etter som valgkampen dette året går fremover.
    Alle bør holde fast på 2% nå slik at alle kan planlegge for dette på sikt.. Fortolkninger av 2% vedtaket er galemaias
    og bør fordømmes av alle ansvarlige politikere. PUNKTUM!

    Liker

Kommentarer er stengt.