Servilt om forsvaret – media forsømmer sitt ansvar

 

 

Det pågår en mediarevolusjon. Opplagstallene i tradisjonelle media stuper mens nyhets- og kommentarstoffet i nye sosiale media øker eksponentielt. Noen ganske få avisredaksjoner har skjønt hva som er i ferd med å skje og har maktet å tilpasse seg. Det er en grunn til at gamle Høyre-folk sier opp abonnementene i Aftenposten og leser Klassekampen i stedet.

Mens Aftenposten har svart på presset fra nye sosiale media med nedbemanninger og redusert kvalitet i det egenproduserte nyhets- og kommentarstoffet, har Klassekampen gått motsatt vei. Mens Aftenposten utenriksstoff i stort grad nå består av artikler man kan lese dagen før i Washington Post eller New York Times, som under det amerikanske presidentvalget, har Klassekampen i større grad satset på egenprodusert stoff og kommentarartikler fra fagfolk med dybdeinnsikt utenfor redaksjonen.

Leserne er ikke dumme. De ønsker ikke å betale for drøvtygg av stoff de selv kan lese på internet en dag eller to før det samme stoffet er kommet gjennom kverna i Akersgata og presentert som redaksjonenes egenproduserte artikler. De ønsker ikke ukritiske kopier av pressemeldinger og målstyrte politiske budskap fra kommunikasjonsavdelingene i departementene. Folk ønsker kvalitet. De ønsker å forstå verden slik den er og ikke slik politikerne og spinndokterne ønsker å fremstille den.

Aftenpostens leder 21. juni er et godt eksempel på forfallet i norsk presse. Lederen, som er en studie i manglende kritisk innsikt vedrørende Langtidsplanen for forsvaret, er derfor gjengitt i sin helhet med kommentarer under;

DET FAGMILITÆRE ARBEIDET som nå er offentliggjort i form av den såkalte landmaktutredningen, er viktig og nødvendig. Det var en stor svakhet da Langtidsplanen for Forsvaret i fjor ble presentert uten at hær og heimevern var omfattet av planen. 1)

Nå fylles dette tomrommet. Statusrapporten som brigader Aril Brandvik nå har lagt frem synes som et godt grunnlag for videre utredning og debatt.

Landmaktutredningen viser med all tydelighet at Russlands Krim-invasjon har ført til et sikkerhetspolitiske hamskifte. Med full tyngde slår dette nå inn i den forsvarsmessige tenkning og planlegging også her hos oss. 2)

DERFOR ER EN vesentlig styrking av forsvaret i Finnmark og Troms et nøkkelpunkt i det som nå ligger på bordet. Det gjelder å ha kapasitet til tydelig å etablere en artikkel 5-situasjon, «og så holde kampene i gang til alliert hjelp kommer», som brigader Brandvik selv formulerer det. 3)

Dagens sikkerhetspolitiske bilde gjør en slik strategi like riktig som unngåelig.

ET VIRKEMIDDEL for å få dette til er at førstegangstjenesten i Brigade Nord utvides til 16 måneder. Det kan være et nødvendig grep for å dyktiggjøre de soldatene som innkalles til tjeneste. Samtidig vil det kreve at landets forsvarspolitikere viser mer kreativitet enn de har for vane for å få aksept hos ungdom flest for en slik merbelastning. Spesielt fordi dette bare vil gjelde et fåtall av de mange som utgjør årskullene i vernepliktig alder.

Et annet punkt som nok vil skape diskusjon, er å legge hær og heimvern under samme ledelse. I praksis kan det være et første skritt mot en sammenslåing. Argumentene for det er foreløpig ikke sterke nok.

I mange år har Norge bygget ned det klassiske invasjonsforsvaret. Nå peker de politiske konjunkturene i en annen retning. Det fornyede amerikanske presset på at supermaktens europeiske NATO-allierte skal ta mer av kostnadene selv, bare forsterker dette.

De viktigste partiene har forpliktet seg på toprosentmålet. Det må nødvendigvis innebære økte forsvarsutgifter. Forutsetning for både langtidsplanen og landmaktutredningen er imidlertid at totalkostnadene ikke skal økes. I en tankevekkende artikkel i Dagens Næringsliv advarer tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen mot at gapet mellom disse to premissene kan føre til «feilinvesteringer og nedleggelse av baser vi under nye rammebetingelser ville velge å beholde».

Det er en betimelig advarsel. De siste tyve årene har det vært gjort mange forsvarspolitiske grep som ikke står seg i ettertid. Det siste vi trenger er flere store omlegginger som må revurderes etter få år. 4)

Kommentarer;

1) Bortsett fra å gi sin tilslutning til at det fagmilitære arbeidet som nå er offentliggjort i form av den såkalte landmaktutredningen, er viktig og nødvendig ville det ikke vært unaturlig å nevne hvorfor Langtidsplanen for forsvaret ble presentert rett før sommerferien i fjor og uten at landmakten ble utredet.

Langtidsplanen ble presentert i fjor sommer dagen før Stortinget og høringsinstansene gikk på sommerferie i et forsøk på å nøytralisere kritikken mot de mange kuttforslagene. Likedan ble Landmakten holdt utenom og siden forsøkt publisert først etter valget fordi regjeringen av valgtaktiske grunner ikke ønsket å tydeliggjøre overfor velgerne de ytterligere reduksjonene som er planlagt i Heimevernet, sammenslåingen av Heimevernet og Hæren og nedleggingen av enda flere baser rett forut for stortingsvalget.

2) Så poengterer lederskribenten at utredningen viser at Russlands Krim-invasjon har ført til et sikkerhetspolitiske hamskifte som nå slår inn med full tyngde i den forsvarsmessige tenkning og planlegging også her hos oss. Tja, det er ikke direkte feil, men han kunne nevnt at det i så fall er tilpasninger som finner sted langt på overtid.

Den negative utviklingen i sikkerhetsbildet er ikke noe som nettopp har skjedd. Det er en utvikling som har vært gradvis og som har pågått lenge. Russland har rustet ensidig opp med stigende oljepriser helt siden 2002 mens Norge og de europeiske NATO-land har rustet kraftig ned i samme periode. Det første konkrete varslet om en mer aggressiv russisk utenrikspolitikk kom med den russiske intervensjonen i Ukraina allerede i 2008.

Det oppsiktsvekkende er at forsvarsplanleggingen er så til de grader på etterskudd og at både Høyre og Arbeiderpartiet fortsatt vegrer seg for å bygge opp landmakten og en nasjonal forsvarsterskel og fortsatt baserer forsvaret av Norge helt og holdent på at USA og Trump kommer oss til unnsetning. Det som presenteres i Langtidsplanen er dessverre alt for lite og alt for sent.

3) Dernest påpeker lederen at styrking av forsvaret i Finnmark og Troms er et vesentlig nøkkelpunkt i landmaktsutredningen og at det gjelder å ha kapasitet til tydelig å etablere en artikkel 5-situasjon til alliert hjelp kommer.

Her tar Aftenpostens igjen for gitt at solidariteten i NATO er absolutt og at USA vil komme oss til unnsetning uansett. Det er ikke bare Trump som gjør at mange tar den forutsetningen med en stor klype salt, men motforestillinger i den retning synes fullstendig utenfor lederskribentens synsfelt. Og igjen overses det faktum at Hæren, i den utstrekning det gir mening å snakke om en hær i vanlig forstand, nå er blitt så liten at den militært sett er irrelevant.

Hæren er redusert fra en mobiliseringshær på 170.000 ved årtusenskiftet til knapt 5.000 mann i dag og foreslås nå ytterligere redusert med 350 mann ved å halvere Telemark bataljon. I tillegg foreslås Heimevernet, som er redusert fra 70.000 mann til 45.000 i dag, ytterligere redusert med 15.000 mannskaper til 30.000 samtidig som Sjøheimevernet er lagt ned. Hvordan Solberg-regjeringen kan beskrive dette som en historisk satsing på forsvaret er ikke til å begripe! Aftenposten leder svelger propagandaen fra spinndoktorene i Forsvarsdepartementet med hook, line and sinker. Det samme gjør Statsministeren og Forsvarssjefen skjønt den siste blir nok mer kritisk når han har gått av med pensjon!?

4) Lederen avslutter med å påpeke den logiske bristen som ligger i at både Langtidsplanen og Landmaktutredningen forutsetter at forsvarsutgiftene ikke skal økes samtidig som Høyre og de øvrige partiene på Stortinget nå har forpliktet seg til å øke forsvarsutgiftene fra 1,5% til 2% i planperioden.

Det innebærer i realiteten at de to mest sentrale plandokumentene som ligger til grunn for gjeldende forsvarsplanlegging ikke bare bygger på den tvilsomme sikkerhetspolitiske forutsetningen om at USA vil komme oss til unnsetning i enhver situasjon, men også på gale økonomiske forutsetninger. Lederen har fått med seg at dette kan føre til feilinvesteringer, men burde påpekt at de nye økonomiske rammene nå gjør det mulig å finne en bedre balanse mellom personell og langtrekkende missiler ved å styrke landmakten og gjenoppbygge en troverdig en nasjonal forsvarsterskel.

 

Aftenpostens overflatiske og faglig svake leder må enten skyldes mangel på kunnskap eller at båndene mellom redaksjonen og kommunikasjonsavdelingen i Forsvarsdepartementet er blitt for tette. Jeg frykter det siste, men velger å tro det beste, at lederskribenten rett og slett ikke vet bedre. Det er i så fall skremmende.

For vi trenger media og den fjerde statsmakten. Ikke som et talerør for regjeringen og den utøvende makten, men som et kritisk korrektiv til denne. Det forutsetter imidlertid både innsikt og integritet.  Når det blir så tynt og servilt som dette er det ikke rart leserne forsvinner til Klassekampen og til sosiale media.

Gå heller på nettet selv. Les i stedet nettsider som Alternativt forum som gjør et ærlig forsøk på å sette tingene i et kritisk, men balansert perspektiv, og må du ha det på papir så les heller Klassekampen enn Aftenposten!

Reklamer