STRATEGISK AUTISME SOM BEGREP

images

Yes, he said, the States are as the men are; they grow out of human characters. 

Plato – The Republic

Kjell Sjåholm, oberstløytnant (p).

Christopher Coker omtaler strategisk tenkning som en form for sosial intelligens – en kapasitet til å utvikle opsjoner som tar motstanderens verdenssyn med i betraktningen. Han viser til Edward Luttwak og begrepet strategisk autisme som betegnelse på mangel av en slik sosial intelligens.[1]

Edward Luttwak påpeker at alle stormakter har grader av strategisk autisme fordi det foregår så mye internt i en stormakt at det overstiger den menneskelige hjernekapasitet. Det som skjer i utlandet blir ofte stengt ute. Beslutninger vedrørende det som skjer utenriks blir tatt på grunnlag av overforenklede fremstillinger av komplekse realiteter som tilpasses egne erfaringer, forventninger og perspektiver.[2]

Omfangsufølsomhet

Daniel Kahneman og Amos Tversky sin forskning på tenkning[3] viser at vi mennesker ikke tar vesentlige avgjørelser ut fra logikk og data, men er influert av bias og tidligere erfaringer. Uansett informasjonstilgang om omverden ender vi med det de kaller «omfangsufølsomhet». Kahneman kaller dette «hva du ser er alt som er». Omfangsufølsomheten kan forklare hvorfor ledere går til væpnet konflikt når det oppfattes ulogisk utenfra, men lederen handler på basis av hans persepsjon av verdens virkelighet. Opptreden drevet av lederens erfaringer i omgang med omverden kan være en av de mest innflytelsesrike indikatorene når en skal vurdere fremtidige beslutninger til globale ledere og hvorledes internasjonale hendelser utvikler seg.[4] En ser her at det er likhetstrekk mellom omfangsufølsomhet og strategisk autisme. I denne teksten vil strategisk autisme bli brukt. Den mest autistiske av de tre stormaktene er Kina etterfulgt av Russland, og med USA som minst autistisk.

Russlands persepsjon av omverden

I følge den russiske statsministeren er vi i en situasjon av kald krig som karakteriseres av intens økonomisk, politisk, militær og ideologiske rivalisering nær opp til konflikt.[5] Taras Kuzio skriver at Putin mener Vesten har generert en «krigslignende» tilstand i forhold til Russland og at han må forsvare Russland mot disse angrepene. Denne «krigstilstandssituasjonen» spres Kreml til den russiske befolkningen i Putins propagandaoffensiv.[6] Oppfatning av trussel påvirkes også av hvordan en ser på egen posisjons sårbarhet.[7] Dette kan være en forklaring av Russlands såkalte «omringningskompleks», selv om den russiske tenkningen om å være omringet av fiender også har en historisk bakgrunn.[8]

Russland som stormakt fremstår derfor i dag som strategisk autistisk og speilbilder (en form for etnosentrisme[9]) sine egne oppfatninger på hvordan fremmede tenker omkring Russland, og russiske politiske ambisjoner. Det gjennomgående er at fremmede makter tillegges dype ondskapsfulle motiv. Det er en vanlig russisk antagelse at fremmede stater ønsker et svakere, mindre sikkert Russland og at dette kamufleres ved velvillige ord og gjerninger.[10] Mistillit mot andre stater er dermed gjennomgående og gjennomsyrer forståelsen av andre makter.

NATO – Norsk tilnærming

NATO ved Generalsekretær Stoltenberg og norske representanter i NATO er politisk samstemte om at vi ikke er inne i en ny kald krig. [11] Om de da tenker på Den kalde krigen, eller kald krig som fenomen er derimot uklart. Statsminister Medvedev snakker om kald krig som fenomen, og en kan her konstatere forskjeller i virkelighetsoppfatning. Det er viktig å forstå og akseptere at den russiske politiske eliten har en helt annen oppfatning av den politiske virkelighet i Europa, enn den som eksisterer i de fleste vestlige land. Uten at en aksepterer at det er slik, vil en heller ikke kunne forstå hvorfor russerne tenker og handler som de nå gjør.
Noen utdrag fra norske uttalelser:

«– Vi frykter ikke at russiske stridsvogner skal rulle inn i Nato-land, sier avtroppende Nato-ambassadør Knut Hauge.

– Ingen Nato-land gjør det. Men når det gjelder hybrid krigføring og cyberangrep så har Russland vist at de har vilje til å gjennomføre og angripe. Russland er også åpne om at de ønsker å svekke NATO. De vil tilbake til en ordning i internasjonal politikk hvor det er stormaktene som bestemmer.» [12]

Nå er det mange definisjoner på hybrid krigføring og uttrykket er ikke anvendelig som analytisk begrep.[13] Det kan derfor være vanskelig å forstå hva som NATO – Norge mener med begrepet hybrid. Og siden vi ikke har noen oppdatert politisk strategi eller militær doktrine, har vi heller ingen offisiell definisjon på hva hybridkrigføring kan være.

Russisk tilnærming

Russland har en strategisk- og doktrinetilnærming som tilsier at enhver situasjon er unik, og de mest egnede stridsmiddel vil bli anvendt. En sjef for det som tidligere het Leningrad militærdistrikt ble spurt om hva det beste stridsvognterrenget var og svarte at var det uten panservernvåpen. Det er ikke det svaret man kunne forvente. Dette som eksempel på tenkningen formet ut fra russiske erfaringer.

Avslutning

På hvilket grunnlag man fra norsk side utelukker kald krig som virkelighetsbeskrivelse og stridsvogner som militære virkemiddel er noe uklart. Småstater ser normalt utenrikssituasjonen noe klarer enn stormakter idet de ikke har så mange interne utfordringer. Men kan den norske persepsjon av strategiske virkemiddel være et utslag av strategisk autisme? Med andre ord; vår manglende evne til å ta inn over oss det russiske perspektivet idet man velger å avskrive at russerne kanskje ser på situasjonen som kald krig, ved at vi selv insiterer på at så ikke er tilfelle? Muligheten for at stridsvogner kan rulle over grensen kan være «elefanten i rommet» dvs. en mulighet så skremmende at man ikke er villig til å ta den inn over seg. Og det er kanskje dette som gjør det vanskelig for de norske toppolitikerne å ha en rasjonell forståelse av Russlands tenking og vilje til å bruke militærmakt, når Kreml føler seg truet?

 

 

[1] Coker, Christopher. 2015. The Improbable War. London, Hurst & Company, s 91

[2] Luttwak, Edward N.2011. The rise of China vs the logic of strategy. London, The Belknap press of Havard University press, s 13 – 14

[3] Forskningen er presentert i Daniel Kahneman sin bok «thinking, fast and slow» som Bob Scales henviser til.

[4] Scales, Bob. 2016. Scales on War. The future of America’s military at risk. Annapolis, Maryland. Naval Institute Press, s 42-43

[5] Kjølberg, Anders. 2016-02-16. Kravene til «kald krig» er oppfylt. Aftenposten. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Kravene-til-kald-krig-er-oppfylt–Anders-Kjolberg-10687b.html Lastet ned 2016-09-03. Leserinnlegget referer til Russlands statsminister Medvedev sitt innlegg under Sikkerhetskonferansen i München. Det skilles her mellom Den kalde krigen, en historisk periode og kald krig som fenomen.

[6] Kuzio, Taras. 2017. Putin’s War against Ukraine. Toronto. CreateSpace. Side 6

[7] Freedman, Lawrence. Sitert i Wilkingson, Benedict&Gow, James (ed). 2017. The Art of creating Power – Freedman on Strategy. Artikkel av Ayson, Robert; Strategic Theory as an Intellectual System, s 24. Forståelsen av sitatet er en utledning.

[8] : Laquer, Walter. 2015. Putinism – Russia and its future in the West. New York Thomas Dunne Books. (Kindel) Loc 70-74

[9] Salzman, Philip Carl. 2008. Culture and Conflict in the Middle East. New York. Humanity Books. Loc 72-74 Det å anta at andre personer er som «oss» er en form for etnosentrisme som prosjekterer våre verdier, vår måte å tenke på og våre mål over på andre mennesker og samfunn. Med andre ord oppfattes verden slik vi er og ikke slik den er. Det påvirker vår persepsjon og begrenser oppfattelsen av «de andre – de fremmede» og fører til misforståelser og feiloppfatninger. Det kan også lede til handlinger som får andre virkninger enn de tiltenkte, eller oppfattes annerledes av mottakeren.

[10] Luttwak. Ibid, s 19

[11] Eide, Kåre Ole. 2018-02-14.Truslene vi ikke blir kvitt. Forsvaret forum. https://forsvaretsforum.no/truslene-vi-ikke-blir-kvitt Lastet ned 2018-02-17

[12] Eide, Kåre Ole. 2018-02-14.Russland er åpne om at de ønsker å svekke NATO. Forsvaret forum. https://forsvaretsforum.no/«russland-er-åpne-om-at-de-ønsker-å-svekke-nato» Lastet ned 2018-02-17

[13] Renz, Bettina og Smith Hanna. Papers Aleksanteri 1/2016. Russia and Hybrid warfare – going beyond the label, s 22

Reklamer